En ny lov vedtatt av Stortinget stiller for første gang juridisk bindende krav til hva som faktisk kvalifiserer som et godkjent bærekraftsmerke i Norge.
Fra 27. september 2026 gjelder nye regler for alle sertifiseringsordninger som ønsker å markedsføre seg som godkjente. Det handler ikke om hvem som har vært størst, men om hvem som faktisk oppfyller kravene.
Stortinget vedtok loven 12. juni 2026, og den stiller fire konkrete krav til sertifiseringsordninger, blant annet reell uavhengighet mellom den som setter kravene og den som kontrollerer dem.
Hva er den nye grønnvaskingsloven?
Stortinget vedtok 12. juni 2026 endringer i markedsføringsloven som gjennomfører EUs direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet (direktiv 2024/825). Loven regulerer hvilke miljøpåstander næringsdrivende kan framsette, og setter for første gang konkrete krav til hva som skal til for at en sertifiseringsordning kan kalles et godkjent bærekraftsmerke.
Det er ikke lenger tilstrekkelig å si at man er «miljøsertifisert». Fra september må virksomheter som ønsker å markedsføre seg med et bærekraftsmerke, kunne dokumentere at merket de bruker faktisk oppfyller lovens fire krav.
De fire lovkravene til en godkjent sertifiseringsordning
Markedsføringsloven § 5 ny bokstav i definerer nå en «sertifiseringsordning» slik at den må oppfylle alle fire følgende kriterier:
- Åpen og ikke-diskriminerende: Ordningen skal på transparente, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår være åpen for alle næringsdrivende som er villige og i stand til å oppfylle kravene.
- Faglig forankret: Kravene skal være utarbeidet av eieren i samråd med relevante eksperter og berørte parter.
- Håndhevbar: Ordningen skal ha prosedyrer for å håndtere manglende oppfyllelse, inkludert tilbakekalling eller suspensjon av merket.
- Reell tredjepartsuavhengighet: Tilsyn med at en virksomhet oppfyller kravene, skal utføres av en tredjepart hvis kompetanse og uavhengighet er sikret i forhold til både eieren av ordningen og den næringsdrivende. Uavhengigheten skal være basert på internasjonale, nasjonale og EØS-standarder.
Det fjerde kravet er det mest vidtrekkende. Det betyr at revisjonsorgan og ordningseier ikke kan ha eierskapsbånd eller interessefellesskap. Tilsynet må være strukturelt uavhengig, ikke bare formelt.
“Dette er kjernen i det vi har argumentert for siden dagén vi startet Miljøcert. Et merke er ikke troverdig hvis den som setter kravene og den som kontrollerer at de overholdes, er samme miljø. Fra september er dette ikke lenger bare et prinsipp, det er norsk lov.»
— Rune Skou, daglig leder, Miljøcert
Hva skjer med sertifiseringsordninger som ikke oppfyller kravene?
Loven forbyr ikke eksisterende sertifiseringsordninger fra å fortsette å operere. Men fra ikrafttredelsen kan en ordning som ikke oppfyller de fire kravene ikke lenger markedsføres som et godkjent bærekraftsmerke etter markedsføringsloven. Å bruke et slikt merke i kommersiell kommunikasjon uten at kravene er oppfylt, vil kunne regnes som en villedende miljøpåstand.
Forbrukertilsynet får tilsynsmyndighet og kan ilegge overtredelsesgebyr ved forsettlige eller gjentatte brudd. Det er altså reelle konsekvenser knyttet til å markedsføre seg med et merke som ikke holder mål.
Hva betyr dette for SMB-markedet?
I dag er omtrent 2 prosent av Norges over 500 000 bedrifter miljøsertifiserte. Det er et lavt tall, og årsaken er ikke mangel på vilje, men at eksisterende ordninger har vært utviklet for store organisasjoner med administrative ressurser og budsjetter som de fleste SMB-er ikke har.
Den nye loven endrer spillereglene på en måte som gagner alle seriøse aktører i dette markedet, uansett størrelse. Loven stiller krav til innhold og integritet, ikke til historisk posisjon eller markedsandel. Det betyr at digitale, lavterskel sertifiseringsordninger bygget på anerkjente standarder som EMAS, nå har nøyaktig samme juridiske status som alle andre.
For en liten bedrift som vurderer miljøsertifisering, betyr dette at det finnes lovlig, tredjepartsverifisert sertifisering tilpasset din størrelse og dine ressurser. Du trenger ikke velge den dyreste eller mest kjente ordningen for at den skal telle.
Miljøcerts høringssvar: Hva argumenterte vi for?
Miljøcert leverte høringssvar til Familie- og kulturkomiteen 14. mai 2026. Vi argumenterte for tre ting:
- Teknologinøytralitet: Loven må ikke favorisere etablerte aktører over innovative, digitale løsninger som gjør sertifisering tilgjengelig for flere.
- Innhold fremfor merkevare: Det er sertifiseringens faglige innhold og integritet som skal telle, ikke historisk markedsposisjon. Alle ordninger som oppfyller kravene til EMAS eller tilsvarende anerkjente standarder, skal anerkjennes som likeverdige.
- Markedsmangfold fremfor subsidier: Staten bør ikke subsidiere enkeltaktører i et marked som fungerer best med reell konkurranse. DFØ bør i stedet anerkjenne et mangfold av tredjepartsverifiserte miljøledelsessystemer tilpasset SMB-markedet.
Lovvedtaket fra 12. juni 2026 er på linje med alle tre punktene. Kravet om nasjonal støtteordning til enkeltaktører ble ikke tatt inn. Kravene til strukturell uavhengighet og teknologinøytral likebehandling ble vedtatt ordrett.
Les hele høringssvaret her: miljocert.no/horingssvar-gronnsvasking
Hva er EMAS, og hvorfor er det relevant?
EMAS (EU Eco-Management and Audit Scheme) er EUs eget rammeverk for sertifisert miljøledelse, og nevnes eksplisitt i direktivets fortale som eksempel på et godkjent bærekraftsmerke. EMAS stiller krav til dokumentert miljøstyring, kontinuerlig forbedring og tredjepartsverifisering.
Miljøcert er bygget på EMAS-standarden, men med en digital arkitektur som reduserer kostnader og tidsbruk dramatisk. Det gjør at kravene til EMAS kan oppfylles av en frisørsalong, et rørleggerfirma eller en lokal barnehage, ikke bare konserner med egne miljøavdelinger.
For offentlige innkjøpere er dette viktig: anskaffelsesforskriften § 16-4 åpner allerede for at likeverdig dokumentasjon aksepteres i stedet for en spesifikk sertifisering. Den nye grønnvaskingsloven underbygger dette prinsippet ytterligere.
Les mer om regelverket og KOFA-praksis: Miljøsertifisering og offentlige anbud — alt du trenger å vite
Hva bør din bedrift gjøre nå?
Uavhengig av om du allerede er sertifisert eller vurderer det, er det tre ting som er verdt å sjekke:
- Sjekk hvilken sertifisering du bruker i markedsføringen. Fra 27. september stilles det konkrete krav til ordningen merket tilhører. Har du dokumentasjon på at kravene til uavhengighet og transparens er oppfylt?
- Vurder om din nåværende ordning er tilpasset din størrelse. En sertifisering skal hjelpe deg å dokumentere seriøst miljøarbeid, ikke legge beslag på administrativ kapasitet du ikke har.
- Sjekk kravene i anbudene du deltar i. Offentlige oppdragsgivere kan ikke kreve en spesifikk sertifisering, bare dokumentasjon på tilsvarende nivå. En godkjent, tredjepartsverifisert ordning basert på EMAS holder mål.
Vil du vite mer om hva Miljøcert tilbyr, og hvordan vi oppfyller de nye lovkravene?
Ta kontakt med oss på rs@miljocert.no, eller start din sertifisering direkte på miljocert.no. Du kan også lese vårt høringssvar til Stortinget på miljocert.no/horingssvar-gronnsvasking.
Grønnvaskingsloven i korte trekk
Vedtatt: 12. juni 2026 av Stortinget
Ikrafttredelse: 27. september 2026 (forventet)
Grunnlag: EU-direktiv 2024/825 om styrket forbrukervern i det grønne skiftet
Tilsynsmyndighet: Forbrukertilsynet
Relevant lovtekst: Markedsføringsloven § 5 ny bokstav i (sertifiseringsordning)
Kilde: Stortinget.no – Votering, komiteens tilråding, 12.06.2026
Høringssvar: miljocert.no/horingssvar-gronnsvasking
Ofte stilte spørsmål
Hva er egentlig forskjellen på et bærekraftsmerke og en sertifiseringsordning?
Et bærekraftsmerke er selve symbolet eller merket en virksomhet bruker i sin markedsføring for å vise til miljø- eller sosiale egenskaper. En sertifiseringsordning er systemet bak merket: kravene, prosessene og tredjepartskontrollen som gir merket troverdighet. Loven stiller nå krav til ordningen, ikke bare til merket i seg selv.
Betyr den nye loven at min nåværende sertifisering blir ugyldig fra september?
Ikke nødvendigvis. Loven forbyr ikke eksisterende ordninger fra å fortsette. Men fra 27. september kan en ordning som ikke oppfyller de fire lovkravene ikke lenger markedsføres som et godkjent bærekraftsmerke. Virksomheter som bruker et slikt merke i kommersiell kommunikasjon uten at kravene er dokumentert oppfylt, risikerer å bryte markedsføringsloven.
Hva menes egentlig med «reell tredjepartsuavhengighet»?
Loven krever at den som kontrollerer om en virksomhet oppfyller sertifiseringskravene, skal være uavhengig av to parter: den som eier sertifiseringsordningen, og den næringsdrivende som sertifiseres. Det holder ikke at en revisor formelt sett er et eget selskap hvis det er eierskapsbånd eller tette kommersielle relasjoner til ordningseieren. Uavhengigheten skal være strukturell og basert på internasjonale standarder.
Er Miljøcert godkjent etter den nye loven?
Miljøcert er bygget på EMAS-standarden, som nevnes eksplisitt i direktivets fortale som eksempel på et godkjent bærekraftsmerke. Tilsyn utføres av en uavhengig tredjepart uten eierskapsbånd til Miljøcert. Ordningen er åpen på transparente og ikke-diskriminerende vilkår, faglig forankret og har prosedyrer for avvik og tilbakekalling. Vi mener Miljøcert oppfyller alle fire lovkrav.
Kan jeg bruke Miljøcert-sertifiseringen i offentlige anbud?
Ja. Anskaffelsesforskriften § 16-4 slår fast at oppdragsgivere ikke kan kreve en spesifikk sertifisering, bare dokumentasjon på tilsvarende nivå. En tredjepartsverifisert sertifisering basert på EMAS holder mål som dokumentasjon i offentlige anskaffelsesprosesser. KOFA-praksis støtter dette prinsippet konsekvent.
Hvem fører tilsyn med at loven overholdes?
Forbrukertilsynet og Markedsrådet har tilsynsmyndighet. Ved forsettlige eller gjentatte overtredelser kan det ilegges overtredelsesgebyr. Loven gir Forbrukertilsynet hjemmel til å vurdere om kravene til strukturell uavhengighet faktisk er oppfylt, og om en sertifiseringsordning holder mål etter de nye reglene.
Hva koster Miljøcert, og hva får jeg
Miljøcert koster 3 500 kroner per år + mva. Det inkluderer digital tilgang til plattformen, miljøkartlegging, mål og tiltak, klimaregnskap (Scope 1, 2 og 3) og digital oppfølgingsplattform. Tredjepartsrevisjon kommer i tillegg som en engangskostnad på 1 990 kr + mva, og konsulent faktureres separat.
Når du er sertifisert, får du også tilgang til tilleggsmoduler som HMS, internkontroll, avvikshåndtering, kvalitetsstyring og leverandørstyring. Anbudsmodulen, som scanner Doffin.no for relevante anbud, tilbys på no cure no pay-basis.
