Forbrukertilsynet fører tilsyn med regelverket.
Hva blir forbudt fra september 2026?
Generelle bærekraftspåstander uten dokumentasjon er ikke lenger tillatt. Dette inkluderer ord og uttrykk som:- «Miljøvennlig»
- «Bærekraftig»
- «Grønn» eller «grønnere
- «Klimanøytral»
- «Lavutslipp»
- «Eco-friendly»
- «Ansvarlig produksjon»
Disse kan fortsatt brukes, men bare dersom du kan dokumentere påstanden med spesifikk, verifiserbar informasjon. Egenproduserte merker som «grønt valg» eller «eco approved» uten ekstern bekreftelse er ikke tilstrekkelig dokumentasjon.
Hva kreves for å dokumentere miljøpåstander?
Loven stiller krav om at miljøpåstander i markedsføring enten:- Er etablert av offentlig myndighet, eller
- Bygger på en sertifiseringsordning med uavhengig tredjepartskontroll
Det siste er nøkkelen. Egenrapportering, egne merker og interne erklæringer er ikke tilstrekkelig. Dokumentasjonen må komme fra en ekstern og uavhengig kilde som har gått gjennom bedriftens faktiske rutiner og resultater.
Fra september 2026 holder det ikke å si at du er miljøvennlig. Du må kunne bevise det.
Hva bør bedriften din gjøre nå?
-
Kartlegg markedsføringen din
Gå gjennom nettside, annonser, brosjyrer og innhold i sosiale medier. Identifiser alle steder der bedriften bruker miljøpåstander.
-
Vurder hva du faktisk kan dokumentere
For hvert utsagn, spør: Har vi ekstern bekreftelse på dette? Hvis ikke, er utsagnet enten for vagt eller for risikabelt å beholde.
-
Skaff dokumentasjonen
Den mest robuste løsningen er en miljøsertifisering basert på uavhengig tredjepartsrevisjon. Det gir deg ikke bare dokumentasjon på eksisterende påstander, men et solid grunnlag for all fremtidig miljøkommunikasjon.
Hva er uavhengig tredjepartsrevisjon og hvorfor er det viktig nå?
Uavhengig tredjepartsrevisjon betyr at en ekstern aktør uten egeninteresse i utfallet gjennomgår bedriftens dokumentasjon, rutiner og miljøresultater og bekrefter at de holder mål.
Dette er nettopp det grønnvaskingsloven etterspør. En bedrift med miljøsertifisering basert på uavhengig tredjepartsrevisjon kan med full trygghet bruke miljøpåstander i markedsføringen, fordi en ekstern part har bekreftet at grunnlaget er der.
Miljøcert og grønnvaskingsloven
Miljøcert-sertifisering er basert på uavhengig tredjepartsrevisjon og er utviklet for å være raskere og rimeligere enn tradisjonelle ordninger. Du får et eksternt bekreftet sertifikat uten å bruke seks måneder eller et stort budsjett på å komme dit. Det er dokumentasjonen grønnvaskingsloven krever, til en kostnad de fleste bedrifter faktisk har råd til.
AI-verktøyene i prosessen hjelper deg å strukturere og dokumentere det bedriften allerede gjør, slik at du ikke starter fra null.
Ta kontakt for en uforpliktende prat om hva dette betyr for din bedrift.
Ofte stilte spørsmål om grønnvaskingsloven
Når trer grønnvaskingsloven i kraft i Norge?
27. september 2026.
Hvem fører tilsyn med grønnvaskingsloven?
Forbrukertilsynet og Markedsrådet.
Hva er maksimal bot for brudd på grønnvaskingsloven?
Overtredelsesgebyr på opptil 4% av virksomhetens totale omsetning.
Kan jeg fortsatt si at produktet mitt er miljøvennlig etter september 2026?
Ja, men bare dersom du kan dokumentere påstanden med ekstern, uavhengig bekreftelse. Egenrapportering er ikke tilstrekkelig.
Gjelder loven bare produkter, eller også bedriften generelt?
Loven gjelder alle miljøpåstander i markedsføring, inkludert påstander om bedriften som helhet.
Hva er forskjellen på grønnvasking og legitime miljøpåstander?
Grønnvasking er vage, udokumenterte miljøpåstander brukt for å fremstå mer miljøvennlig enn man er. Legitime miljøpåstander er spesifikke, etterprøvbare og bekreftet av en uavhengig tredjepart.
Hva er forskjellen på grønnvaskingsloven og markedsføringsloven?
Grønnvaskingsloven er ikke en egen lov, men nye regler innarbeidet i markedsføringsloven. De nye bestemmelsene skjerper kravene til dokumentasjon av miljøpåstander spesifikt.
